Universis presentes litteras inspecturis P(etrus) dej
gracia episcopus Roskildensis salutem in domino. Noueritis,
nos litleras venerabilis patris bone memorie dominj J(acobi)
dej gracia episcopi Roskildensis predecessoris nostri non
abolitas, non cancellatas, nec in aliqva sui parte viciates
diligenier perspexisse et legisse, tenore hujusmodi
continentes:
Si quilibet sibi in propria causa pro sue uoluntatis
arbitrio jus dictaret, effrenata cupiditas, mater litium et
materia jurgiorum, suis terminis nesciens esse contenta,
statum rectitudinis euerteret, et jus alienum penitus
absorberet. Idcirco nos Jacobus, miseratione diuina
Roskildensis episcopus, omnis controuersie materiam amputare
uolentes super iuribus, consuetudinibus et statutis, hactenus
obseruatis et in posterum obseruandis inter nos et
successores nostros, qui pro tempore fuerint, ex una parte,
et commune ciuium de Köpmannæhafn ex altera, vt que dubia
extiterant et obscura, omnibus eluceant manifesta, de vnanimi
consilio eorundem ciuium et consensu taliter decreuimus
distinguendum et ad perpetuam memoriam presentis scripti
patrocinio roborandum.
|
Peder, af Guds Naade Biskop i Rosskilde, sender sin
Hilsen i Herren til Alle, som læse nærværende Brev. Maa I
vide, at vi omhyggelig have gjennemset og læst det Rrev, som
udstedtes af vor ærværdige Fader, høilovlig Ihukommelse, Hr.
Jakob, af Guds Naade Riskop i Roskilde, vor Forgjænger,
hvilket ikke er udslettet, udskrabet eller i nogen enkelt Del
fordærvet, og hvis Ordlyd er som følger:
Hvis Enhver afsagde Dom i sin egen Sag efter eget Tykke,
vilde den tøilesløse Regjærlighed, Moder til Trætte og Emne
til Kiv, der ikke forstaar at nøies med sit eget Omraade,
omstyrte Retfærdigheden og aldeles opsluge Andres Ret. Derfor
have vi Jakob, af Guds Naade Biskop i Roskilde, villet kvæle
Grundlaget for Strid om Ret, Sædvaner og Statuter, der hidtil
ere iagttagne og i Fremtiden skulle iagttages imellem os og
vore Efterfølgere paa den ene og Kjøbenhavns Borgerskab paa
den anden Side, saa at de Tvivl og Spørgsmaal, der opstaa,
skulle blive opklarede for Enhver, og med samme Borgeres
fælles Raad og Samtykke tage vi saadan Bestemmelse og styrke
den til evig Tid ved nærværende Skrifts Reskyttelse.
|
1. Quicunque infra muros et
fossata ciuitatis taliter excesserit, ut xl marchas soluere
debeat pro emenda, primo debentur domino episcopo xl marche,
deinde pro eadem causa alie xl marche communiter episcopo et
ciuitatj, ita tamen quod medietas illarum cedere debeat
episcopo et medietas ciuitatj. Eodem modo de quibuscumque
causis trium marcharum statuimus obseruandum, ut prime tres
marche debeantur episcopo, relique uero tres episcopo et
ciuitatj. Pro causis autem ix solidorum debet communitas una
cum exactore emendas exigere et earum medietatem episcopo,
reliquam autem medietatem ciuitatj assignare. Omnia autem,
que sic recipiuntur ad communitatem, in vsus ciuitatis
conuertj debent, videlicet ad fossata, plancas et pontes
faciendos. |
1. Den, der gjør saadan Brøde
indenfor Byens Mure eller Grave, at han skal bøde 40 Mark,
skal først bøde 40 Mark til Biskoppen, dernæst for samme Sag
andre 40 Mark til Deling mellem Biskoppen og Staden. Paa
samme Maade skal ske med alle 3 Marks Sager, at de første 3
Mark gives til Biskoppen, de andre 3 til denne og Staden. For
9 Skillings Sager skal Staden og Fogden hæve Bøderne og give
det Halve til Biskoppen, det Halve til Staden. Men Alt, hvad
saaledes modtages til Staden, skal anvendes til dens Bedste,
nemlig til Grave, Planker og Broer. |